Petter Lauritz Gausdal

Minneord Kjøpmann Petter Lauritz Gausdal Vår kjære onkel og grandonkel Petter Lauritz Gausdal (Lauritzen Pekkan Petteri) døde på Sonjatun 31. oktober, 95 år gammel. Petter var født på Moskodal i Nordreisa i 1928 som nummer tre i søskenflokken på syv. Bestefaren med samme navn kom fra Geiranger etter århundreskiftet for å jobbe i kobbergruva på Moskodal. Petters familie hadde blandet norsk, kvensk og sannsynligvis samisk bakgrunn. Bestefaren gjorde det godt, etablerte landhandel på Moskodal, og overtok gården med samme navn. Petter vokste opp under vanskelige kår i Gapperos i Reisadalen. Faren Peder tok strøjobber som postmann og skogsarbeider, og forsøkte å drenere myr for nydyrking. Familien bodde i ei lita tømmerstue. Hele søskenflokken sov ved siden av hverandre på gulvet på loftet. Guttene ble tidlig satt i arbeid med nydyrkingen. Levekårene bedret seg da familien fikk økonomisk hjelp av en bekjent og flyttet til et nytt hus på gården Holmestilla i 1943. Men tyskerne tvangsevakuerte dem til Beiarn i Nordland i 1944, og sprengte huset. Ferden med hurtigruta over Vestfjorden i bekmørke i desember 1945 var skremmende. Skipet var torpederingstruet, og passasjerene satt utendørs på dekk med redningsvester på. Petter var 17 år da familien kom tomhendt tilbake i 1945. Han deltok i arbeidet med å sette opp gjenreisingshuset i Holmestilla. Krigsskadetaksten fra 1946 konstaterte at tyskerne hadde utført hærverk svarende til et tap på kr. 5750,-. Petter arbeidet i butikken hos bestefaren og på materialhandelen i Sørkjosen. I 1960 overtok han bestefarens landhandel, og rundt 1970 bygde han ny butikk og bolig på Moskodal, der han arbeidet som kjøpmann til han ble pensjonist. Da foreldrene ble gamle og ikke lenger klarte seg i Holmestilla, var det Petter som tok seg av dem. For oss onkelunger var det en fest å komme på besøk. Vi fikk prøvd oss som handelsassistenter, og fri tilgang til godteriene og tegneseriene i butikken var et mirakel! Petter fikk stort kontaktnett som kjøpmann. Butikken var midtpunktet i bygda og naturlig stoppested i Reisadalen. Han var glad i å snakke med folk og handlet med alle; bygdefolket, slekt og venner, turister, hyttefolk fra Tromsø og flyttsamene fra Kautokeino. Petter kunne ta imot oppgjør i både kroner og levende rein, og snakket bra kvensk og litt samisk når det trengtes. Som pensjonist flyttet Petter til bofellesskapet Sekstetten på Storslett sammen med flere søskenbarn. Der fikk han mange gode pensjonistår. Det var felles badstu og middag i hver fredag. Petter var en mesterlig kokk. Han var aktiv laksefisker og engasjert i elvelaget. Han hadde godt humør, var nysgjerrig på andres opplevelser, og fortalte levende om livet i Reisadalen i årene før, under og etter krigen. På 90-årsdagen inviterte han hele familien til festmiddag på Bios. Helsa sviktet i fjor, og han måtte flytte til Sonjatun, men hukommelsen, humoren og fortellergleden var intakt helt til det siste. Tor Ingebrigtsen Tromsø