Terje Asbjørn Kristian Pedersen

Takk for alle gode minner Terje. Ditt gode humør og din frimodighet var noe vi satte stor pris på. Vi vil savne dine besøk her hos oss Terje. ️ Hvil i Guds fred.🙏

Hvil i fred Terje, og takk for mange gode minner.

Takk for gode minner. Hvil i Guds fred🌺

Kjære Terje. Du ble på kort tid en god kompis. Selv om livet består av viktigere ting, var vi begge glade i naturen, jegere og fuglehund-entusiaster. Når jeg i 2010 skulle ha ny valp, var valpelista til Norsk Gordonsetter Klub stedet å starte. Der lå det på den tida ca. 30 kull, men kun ETT fanget min interesse adresse: Øksfjord - 130 mil fra Verdal Din Kvænangfjellets Ilja hadde gjort seg såpass bemerket på jaktprøver i ung alder, at jeg allerede hadde sjekket både stamtavler og mere til. Det overbeviste meg om at bedre utgangspunkt får du ikke. At hun senere ble mormor til en derby-vinner var nok ikke tilfeldig. Jeg sjekket også litt rundt oppdretter, og fant blant annet ut at du samme år ble tildelt en av Nord-Troms fuglehundklubbs høyeste utmerkelser jegerkniven. En del av begrunnelsen var at du var en MEGET god ambassadør for klubben og fuglehundsporten, noe jeg i ettertid skjønner godt. Første telefon til Øksfjord avslørte at det var mange foran meg i køen, så utfallet var uvisst før valpene kom. Vi fant tonen på telefon ganske fort, og det ble etter hvert flere og lengre samtaler, og kjemien, humoren og vi som typer matchet fortreffelig. Jeg tror nok dette gjorde sitt til at jeg rykket stadig fremover i valpe-køen, og til slutt kjørte oppover for å hente Rios. Jeg husker fortsatt hvor blid du var når du stod i døra når jeg kom til Øksfjord for første gang, og kjemien var der umiddelbart. Etter dette ble det jevnlig kontakt på telefon, hvor tema oftest var hund, jakt, dressur og trening, men vi var også innom andre temaer. Du var en oppegående type, og med ditt gode humør og lune vesen var det alltid trivelig med en prat, selv om jeg i starten ofte fikk høre at «dressuren er for dårlig», og «du har jo tatt den længste veien». Alltid var det gode humøret på plass, så det var ikke så farlig å få litt «oppstramming» og gode råd. Du har lært meg ett og annet om dressur og omgang med hund, som jeg tar med meg videre. Du hadde et godt lag med dyr, det så jeg både når jeg var oppover og kjøpte valp nr. 2 og når vi var på jakt med Ilja og Ramp på Finnmarksvidda. Selv om det gikk noen år mellom hver gang vi møttes, var vi på bølgelengde med det samme, og det var veldig stas når du og Snefrid tok turen innom på tur sørover med bobil for noen år siden. Det ble dessverre vårt siste møte. De senere årene var du ikke like mye i fjellet som i yngre dager, og jeg fikk inntrykk av at du satte pris på alle videoene jeg sendte deg når Ramp og Rios hadde vært på treningstur i fjellet, og ofte var det en samtale på telefon på tur hjem. «Takk for at æ får være med på jakt», hørte jeg flere ganger. Når Ramp etter hvert begynte å premiere seg på jaktprøver, var du den første som fikk vite det. Når han i fjor høst fikk 1.premie, var det minst halve moroa å informere oppdretter. Nå blir det et tomrom, og jeg kommer til å savne deg veldig. Jeg har inntrykk av at du var godt likt av mange, og det er ikke rart. Så trivelige karer setter spor. Mine tanker går nå til dine nærmeste, og jeg lyser fred over ditt minne. Pål Andor.